hits

lossus

delagt treningsglede

  • Publisert: 20.09.2018, 22:03
  • Kategori: tabu
  • Det er ikke ofte jeg skriver her, men noen ganger fler jeg bare for dele noe jeg ikke har reflektert over fr. En venninne av meg postet p facebook om hvordan hennes treningsglede virkelig ble formet da hun deltok i ungdomsklubben for sporten hun deltok i som barn, og hvor viktig det var for henne. Det hres s koselig ut. S tenkte jeg, hvorfor har jeg ikke den flelsen? hvorfor har jeg ikke den indre gleden for trening? Jeg gikk jo p skyter i nesten syv r i barndommen, man skulle jo nesten trodd at treningsgledenvar enorm hos meg.

    Treningsglede for meg er ikke som den venninnen min har, min treningsglede er bygget opp i voksen alder og kommer i ulike perioder. S jeg lurer p hvorfor den ikke har kommet fra barndommen min, da jeg var aktiv vr uke 3-4 ganger i uka som hobby og ikke fordi jeg ville bygge en fastere rompe. S slo det meg. Jeg hadde nesten ingen venner innen skytemiljet. Jeg var ikke populr og flte meg utrolig alene. Jeg husker det faktisk var min davrende bestevenninne som fikk meg med i klubben, men hun sluttet etter en stund; s da var jeg alene.

    Jeg husker jeg synes g p skyter var utrolig gy, og det var noe jeg trivdes med. Det sosiale aspektet av det var dessverre helt motsatt, hvor mobbing ble en stor del av det. Det ble som en egen boble, hvor jeg var minst, svakest og minst talentfull. Andre i klubben kunne stenge meg ute, mobbe meg for ikke vre flink nok og gi ekle kommentarer. Det vrste var nok da vi dro til Harstad p klubbtreff, og jeg aldri var best, og de andre jentene var s utrolig ekle mot meg at jeg kunne begynne grte alene p toalettet. Mamma kunne sprre om jeg kunne bli kjrt hjem sammen med en av "venninne" mine i klubben etter trening(da jeg bodde i Harstad), men jeg turte ikke si at jeg ikke hadde noen sprre... fordi jeg viste at ingen likte meg.


    (Jeg er nummer 3 til venstre)

    vJeg husker spesifikt da en av jentene i klubben fra Harstad, spurte meg om en annen gutt i klubben min var flink p skyter (fordi hun skulle g ett lp mot han). Da svarte jeg usikkert p det, fordi jeg viste han var bedre en meg. Dette var noe jeg skammet meg over fordi han var yngre enn meg(og det var tydeligvis noe som var flaut). S da jeg svarte p sprsmlet, ble jeg mtt med latter og hning fra andre i klubben min som poengetere at jeg var drligere enn personen det ble spurt om. Jeg skammet meg, og var s flau og lei meg. Dette var mobbing som skjedde ofte. En gang da vi var p landstreff (noe jeg synes var veldig stas), begynte jentene fra Harstad erte meg for at jeg var helt nederst p lista over resultatene. Jeg var egentlig ganske stolt over meg selv, for jeg hadde sltt min personlig rekord...men den stlheten ble delagt da det viste seg ikke vre nok fordi jeg var ikke bedre enn noen andre. Det var ogs gjentagende hning fordi jeg leide skyter og ikke hadde mine egne til 10 000- 20 000 kroner, eller fordi jeg ikke hadde finere treningsty som "alle" andre. 

    Jeg vet ikke om dette er grunnen til at jeg ikke kjenner p samme treningsglede som venninna mi. Men jeg blir veldig sint nr jeg tenker p hvordan andre prvde delegge for meg, bare fordi jeg ikke var best eller hadde det beste utstyret. Jeg var med for jeg synes det var gy gli p isen og vre aktiv. Men p grunn av mobbingen s trr jeg nesten ikke snakke om hvordan prestasjonene mine var som skytelper, fordi mine minner om det er bare preges av hvordan andre skulle fortelle meg hvor drlig jeg var. 

    S en oppfordring til foreldre og trenere... ikke lr barna dine at vinne eller vre best er s utrolig viktig! og lr barna deres inkludere og ikke se p andre i klubben som en konkurrent eller fiende. Kanskje jeg hadde sett tilbake p skyte dagene mine p en annen mte om det var tilfellet isteden for det sistnevnte. 

    ps: Jeg vil bare ppeker at trenerne mine i klubben min var alltid veldig snill med meg og tok veldig godt vare p meg, s vil ikke at personer som leser dette skal tro noe annet. Det skal ogs poengteres at dette bare er min fremstilling av virkeligheten, det er ikke ndvendigvis slikt at jeg var s mislikt som jeg tror jeg var. Men drlige handlinger og ord er fremdeles som preger meg i dag. 

  • Publisert: 20.09.2018, 22:03
  • Kategori: tabu
  • 1 kommentarer
  • Hentet i ambulanse

  • Publisert: 25.05.2018, 13:57
  • Kategori: Blogg
  • Tirsdags morgen ble vekt til at jeg ble hentet av ambulansepersonell. Og jeg kan trygt si at jeg var utrolig forvirret! Jeg husker nesten ingenting av det helt rlig. Det som tydeligvis hadde skjedd var at mellom 0700 og 0800 p morgenen, hadde jeg ett anfall hvor jeg lo og ristet mens det frtset fra munnen min. Dette har bare skjedd en gang fr, hvor jeg ikke gjorde noe med saken. Men denne gange, ringte kjresten min ambulansen. Jeg har s blitt fortalt at nr ambulanse personellet ankom leiligheta, s var jeg bevistls og de klarte ikke vekke med. Jeg vknet jo til slutt, men dette er delen jeg ikke husker, som er at jeg var tydeligvis veldig redd og prvde "stikke av" fr jeg roet meg ned og de klarte f meg med seg. 

    Processed with VSCO with hb1 preset

    Da jeg ankom sykehuset ble jeg utrolig kvalm og hadde den verste hodepinen i mitt liv, og smertestillende funket ikke. Jeg ble s langt i en seng, og ventet p f snakke med en lege. Her ifra husker jeg ikke s mye, for jeg var helt rlig s utrolig sltt ut. Men jeg fikk snakket med noen leger, og de mistenkte at jeg hadde ett epileptisk anfall. S derfra ble jeg lagt inn p nevrologisk poliklinikk for overvkning. Jeg var der i 3 dager, og gikk med hjertemonitor, hadde MR scan samt en annen scan for hjernen som jeg ikke vet hva het. Helt rlig var jeg helt sltt ut unner hele oppholdet, samt veldig redd og lei meg. Jeg har ogs utrolig drlig samvittighet for kjresten min som var ndt til se meg slik, men han hadde ogs eksamen en time etter jeg ble sendt til sykehuset. Hvordan han klarte gjennomfre den aner jeg ikke. 

    Processed with VSCO with hb1 presetFor yeblikket ligger jeg hjemme p sofaen etter ha vrt hos fastlegen min, og er utrolig lei meg og sliten. Jeg tror jeg er i sjokk, og bar fler meg jvlig. Jeg er paranoid for sove, for jeg er redd for vkne til ett nytt anfall. Og det er bare generelt kjipt f vite at man har slik lidelse. Mange sier til meg at det ikke er s farlig, og at det kunne vrt noe mye verre, men det hjelper ikke egentlig. For Jeg har vrt frisk hele livet mitt, ikke en allergi en gang. Plutselig har jeg epilepsi, og sitter i sjokk og er paranoid for f anfall igjen. Det som plager meg mest er at jeg ikke husker noe av det, dette er bare ting jeg har blitt fortalt. Likevel vil jeg takke alle venner og familie som har ringt, sendt melding og vrt p besk <3 Jeg setter utrolig pris p det, og det hjelper utrolig mye. 

     

  • Publisert: 25.05.2018, 13:57
  • Kategori: Blogg
  • 1 kommentarer
  • Legge det bak seg

  • Publisert: 01.05.2018, 20:39
  • Kategori: Hverdag
  • I gr kveld s lo jeg i sengen s i taket, for jeg grublet om fortiden. Jeg angrer p s utrolig mye. N snakker jeg ikke om dumme ting jeg har gjort som var flaut, men n snakker jeg om tider hvor jeg skulle nske jeg sto opp for meg selv hardere. Og jeg ble s utrolig lei meg, fordi alt jeg kan gjre er legge det bak meg. Om jeg hadde vrt like selvsikker som jeg er blant folk n, s hadde jeg sluppet unna s utrolig mye bullshit. For folk kan vre s utrolig jvlig mot folk som ikke stiller like sterk i sosiale sammenhenger. Feks da jeg gikk p ungdomsskolen og ble mobbet s hardt at jeg flyttet, s var jeg alt for snill, jeg klarte ikke s opp for meg selv... Det var s klart de som var ekkel mot meg sin feil, men jeg skulle nske jeg kunne g tilbake i tid rund kjefte dem. For jeg kan ikke gjre det n, for n er vi voksen og det er ikke innafor haha!

    Herregud jeg virker negativ? Nei, det er jeg ikke, jeg har det bare tungt av og til. Jeg er egentlig ganske positiv, det er vrtfall slik jeg har flt meg i dag. Jeg har omgtt gode venner, og har hat det veldig koselig selv om jeg har vrt trtt og ndt til jobbe med en eksamen som skal leveres p fredag. Det eneste problematiske med dager er at jeg har vrt utrolig sugen p sjokolade....som ikke er noe nytt, med tanke p hvor avhengig jeg er av det. 

    Forresten, hva synes du om den nye t-skjorta mi? Kjpte den p carlings her om dagens mens kjresten kjpte ny bukse. Jeg hater ikke disco forresten, synes bare toppen var kul hehe. 

  • Publisert: 01.05.2018, 20:39
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • Alltid noe

  • Publisert: 23.04.2018, 20:53
  • Kategori: Hverdag
  • Hei dere! N er det en ny uke, og mandagen er allerede s og si over. Om jeg hadde hatt en 8 til 4 jobb s hadde den vrt det, men som student s er du alltid litt stressa og har alltid noe jobbe med. Akkurat n s tar jeg en liten pause, for om jeg ikke gjr det s blir jeg gal. Sist uke var virkelig helt forferdelig, for jeg kjente jeg bare havnet i ett hull av stress og angst. Det ligger der litt enda, men siden jeg rakk en deadline s er det litt enklere slappe av om alt annet arbeid som m gjres. 

    Processed with VSCO with hb1 preset

    I dag har jeg faktisk jobbet med en annen hjemmeeksamen med prosjektgruppa mi, og det har gtt ganske greit. Det er dessverre ett fag jeg er helt ubrukelig i, men det gr og alle er veldig flinke! Personlig s er jeg som vanlig stressa, da jeg vet at jeg m komme meg ut dra i morgen for ske sommerjobb samtidig som jeg egentlig skal jobbe med hjemmeeksamen med gruppa. Jeg fler at det alltid er ett eller annet som veier ned skuldrene mine, jeg fler jeg aldri fr pustet ut. Jeg kan ikke ligge i senga en gang uten stresse over morgendagen. Jeg sa faktisk her om dagen at jeg gruet meg til st opp neste dag... heldigvis fler jeg meg litt bedre n, og vet at det kommer til g bra s lenge jeg tar en ting om gangen. 

    Processed with VSCO with hb1 preset

    I annet nytt s regner det i Trondheim og jeg er tom eyeliner...helt krise jeg vet. Jeg har tenkt til kjpe en ny, og MAC store er rett rundt gjrnet... men jeg er serist for lat, det fles bare s utrolig ork. Det kan jo ogs ha noe gjre med at jeg ikke egentlig trenger det, s da blir det utsatt. Jaja, blir sikkert gjort i morgen om jeg husker det, og tillater misbruke de 20min utav dagen min. Processed with VSCO with hb1 preset

    hvordan avslutter man egentlig ett blogginnlegg?????

  • Publisert: 23.04.2018, 20:53
  • Kategori: Hverdag
  • 1 kommentarer
  • Er det mulig?

  • Publisert: 19.04.2018, 19:24
  • Kategori: Hverdag
  • I dag nr jeg vknet s ble jeg mtt av s utrolig mye kjrlighet. Etter grsdagens innlegg s fikk jeg flere meldinger og kommentarer fra venner og familie, som ville fortelle meg at jeg er god nokk. Jeg ble s rrt, at jeg begynte grte litt. Fikk til og med kommentar fra en gammel kollega som jeg ikke har sett p mange r, og det betyr s utrolig mye. Noen folk mister man jo kontakt med, og man ender fort opp med bare vre venner p facebook. Men det betyr s mye nr noen tar seg tid til skrive til deg, nr du fler du nrmer deg bunnen. Jeg blir s utrolig glad, tusen takk <3 

    Processed with VSCO with hb1 preset

    I dag har jeg bestemt meg for ta en ting av gangen. Jeg m finne ut av hva jeg m f gjort frst, og s tar jeg det derifra. Jeg er fremdeles stresset, og kjenner det er vanskelig f ting gjort nr man bare engster seg for morgendagen. Det skrive p bloggen er heldigvis som ett avbrekk, en mte ta pause p. Det tar jo bare 10 min skrive noe, s fler man at man har tatt litt vekt av skuldrene. Det fles jo mye bedre dele med flere om hvordan man faktisk har det, isteden for sitte p den fasaden mange ofte har, om at alt gr bra. Jeg er veldig flink til si til venner at jeg sliter, men samtidig s gjemmer jeg meg bak en slags humoristisk tilnrming til det. Jeg kan si ta jeg er deprimert, men s ler jeg det litt bort som om det ikke er s alvorlig... For jeg nsker jo ikke gjre andre ukomfortabel. Samtidig, s er det ett lite rop om hjelp. 

    Processed with VSCO with hb1 preset

    (Nydelig middag kjresten min laget her om dagen)

    Jeg har heldigvis en fantastisk kjreste som er der for meg, som jeg samtidig ikke nsker bli avhengig av. Han er bare en enkel trygghet i hverdagen. Nr vi skulle sove i natt s spurte han meg om jeg flte meg trygg, men jeg lo i armene hans. Det er akkurat den flelsen som er viktig for meg nr jeg er sammen med han, det er det som lyser opp dagen til slutt. Rart hvor lett han fr meg til smile selv nr jeg bare har lyst til grte. 

  • Publisert: 19.04.2018, 19:24
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer